Når du rekrutterer til offentlig sektor må du følge kvalifikasjonsprinsippet. Dette prinsippet er lovfestet forvaltnings- og arbeidsrettslig prinsipp og gjelder ved ansettelser til norsk offentlig sektor. Uavhengig av om du er kandidat eller arbeidsgiver så gjør du det lurt i å gjøre deg kjent med hva dette er.
Den beste søkeren skal ansettes
Kvalifikasjonsprinsippet går ut på at du som rekrutterer alltid skal ansatte den best kvalifiserte søkeren. Kravet om likebehandling og saklighetsnormen danner grunnlaget for kvalifikasjonsprinsippet. Offentlige virksomheter skal med andre ord utføre en konkret vurdering av kvalifikasjonene til søkerne, og slik finne den beste kandidaten.
Det finnes strenge retningslinjer for hva som skal vektlegges under denne vurderingen. Vurderingen skal baseres på utlysningsteksten og jobbanalysen.
Bordet fanger
Dette betyr kortfattet at “bordet fanger”. Når du først har låst en kravspesifikasjon, så skal den kandidaten som matcher denne kravspesifikasjonen ansettes.
I tillegg skal du ikke ansette en kandidat som ikke treffer stillingen. Altså: Står det “må ha mastergrad” i stillingsutlysningen, så skal det ikke ansettes noen uten mastergrad. Uansett hvor god vedkommende matcher på andre parametre.
Kandidater som opplever seg forbigått i rekrutteringsprosessen har mulighet til å ta saken inn for Sivilombudsmannen. Selv om Sivilombudsmannen ikke har mulighet til å omgjøre ansettelsesvedtaket, så har de anledning til å påpeke at saksbehandlingen har vært kritikkverdig og stille krav til fremtidige prosesser.
Vårt tips
Vårt andre tips er derfor å være tro mot kvalifikasjonsprinsippet, og gjør en god jobb før kravspesifikasjonen låses.
